Forurensning med PFAS eller plantevernmidler

PFAS inkludert problemstoff PFOS

NIRAS har lang erfaring med å utarbeide historiske oversikter over mulige kilder til PFAS-forbindelser og gjennomføre undersøkelser av jord- og grunnvannsforurensning, overflatevann og biota, samt utarbeide risikovurderinger og forslag til avvergende tiltak.

Den største utfordringen ved disse kildeundersøkelsene er å vurdere når forurensningen har oppstått, ettersom sammensetningen av PFAS-holdige produkter har endret seg over tid. Siden PFAS-forbindelser er persistente, kan en eldre forurensning utgjøre en stor andel av den totale forurensningen, selv om det siden har vært søl med mer mobile PFAS-forbindelser.

I to tiår har NIRAS vært en av det danske forsvarets viktigste rådgivere innen forurensning av jord og grunnvann i Danmark. Det har gitt oss en helt spesiell kompetanse innen PFAS-forurensning.

En PFAS-forurensning er et problem fordi den er persistent, dvs. vanskelig å bryte ned i naturen; giftig for mennesker, planter, dyr og vannlevende organismer; akkumuleres i næringskjeden (er bioakkumulerende); og er mobil, noe som betyr at de er spesielt problematiske PBT- og PMT-stoffer (Substances of Very High Concern – SVHC).

Generelt om PFAS

Danske miljøvernmyndigheter skjerpet i juli 2021 nok en gang kvalitetskriteriene for PFAS-forbindelser i grunnvann og jord. Det øker behovet for undersøkelser av mulige kilder.

PFAS er en forkortelse for et stort antall fluorerte organiske stoffer, som kalles perfluoralkyl og polyfluoralkyl, hvorav de mest kjente forbindelsene er PFOS og PFOA. Stoffene er industrielt fremstilt og forekommer ikke naturlig. Siden slutten av 60-tallet har PFAS-forbindelsene vært brukt som smussavvisende overflatebehandling av tekstiler, papir og papp, som hjelpemiddel i forkrommingsprosesser og i noen typer brannslukkingsskum.

Fra 2000–2006 har det spesielt vært fokus på å avvikle bruken av PFOS i produkter, og EU har innført mange restriksjoner på salg og import av produkter som inneholder PFOS. Selv om PFOS har vært forbudt siden 2008–2011, finnes det fortsatt i miljøet i grunnvann, avløpsvann, slam og jord.

De mest kjente PFAS-kildene er brannøvelsesplasser, og etter forbudet mot PFOS har andre PFAS-forbindelser blitt brukt i brannskum. Selv om det ikke har blitt brukt brannskum som inneholder PFOS på mange år på disse plassene, er det fortsatt PFOS-forurensning i jord og grunnvann.

Mange PFAS-forbindelser finnes på lave nivåer under kvalitetskravene i drikkevannsforsyninger. Deriblant kan nevnes funn av TFA (trifluoreddiksyre) i 219 av 247 grunnvannsuttak ved det danske Miljødirektoratets massescreening for plantevernmidler i 2020. Årsaken til dette anses å være andre kilder enn plantevernmidler, og siden TFA i prinsippet er den minste PFAS-forbindelsen som finnes, kan det ikke utelukkes at det kan skyldes forbrenning av fluoropolymer eller andre fluorerte forbindelser.

Plantevernmidler

Plantevernmidler kan brukes til å bekjempe ugress, beskytte avlinger mot skadedyr/soppinfeksjoner eller påvirke planteveksten. ​Plantevernmidler kalles også pesticider, sprøytegift eller sprøytemidler. Dessverre truer plantevernmidler og deres metabolitter (nedbrytningsprodukter) kvaliteten på den norske grunnvannsressursen og dermed vannforsyningen.

NIRAS har en bred og tverrfaglig tilnærming til å løse utfordringer knyttet til plantevernmidler – fra sikring av kommende drikkevann for fremtidige generasjoner til å levere drikkevann av god kvalitet til dagens forbrukere. Våre oppdrag og løsninger inkluderer tre hovedområder:

• Vannforsyning (vannbehandling, strukturanalyser, utvinningsstrategi, renovering av kildeplasser og vannverk)
• Kartlegging og beskyttelse (grunnvannsmodellering, grunnvannsbeskyttelse, vannplaner, takserings- og kompensasjonsspørsmål)
• Forurensningskilder (forurensningsundersøkelser og risikovurdering; kildeoppsporing ved kartlegging av historikk og arealbruk; kildeoppsporing ved fysiske undersøkelser av geologi, hydrogeologi og forurensning; brukshistorikk for stoffer; risikovurdering, inkludert skillet mellom punkt- og flatekilde; tidshorisont for utvasking/gjennombrudd/reduksjon mv. og avvergende innsats ved forurensningskilder ved avvergepumping mv. og akutt innsats, samt risikovurdering av akutte søl)

Gjennom NIRAS’ arbeid med utfordringer knyttet til plantevernmidler for en rekke forskjellige samarbeidspartnere (forsyningsselskaper, kommuner, regioner og andre myndigheter) har vi oppnådd god kunnskap om ulike metoder i forbindelse med plantevernmidler i grunnvann. Nedenfor har vi listet opp en rekke tjenester som vi tilbyr i forbindelse med plantevernmidler:

• Risikominimering ved utvidelse eller etablering av ny kildeplass
• Problemavklaring ved forurensning på eksisterende kildeplass
• Avvergende tiltak og risikovurdering ved akutte søl
• Grunnvannsmodellering
• Påvisning og undersøkelse av forurensningskilder (punkt- og flatekilder)
• Avvergende tiltak ved forurensningskilder eller kildeplass
• Vannbehandling på boringsnivå (desentral vannbehandling)
• Grunnvannsbeskyttelse
• Samarbeids- og partnerskapsprosjekter