eDNA til miljø- og naturkartlegging

Med eDNA (environmental-DNA eller miljø-DNA) kartlegger vi biologisk mangfold.

NIRAS jobber tett sammen med forskningsinstitusjoner for å utvikle og utnytte DNA-baserte metoder for å undersøke og vurdere biologisk mangfold i naturlige og tekniske økosystemer.

Våre DNA-metoder kan for eksempel brukes til å detektere fisk og frosker i vannmiljøet. Når en organisme oppholder seg i vann, frigjør den DNA-spor til omgivelsene. Dette kan for eksempel være rester av hud, avføring, skjell og lignende. En vannprøve kan derfor vise om en gitt organisme er til stede i et vannmiljø.

Både sjeldne og beskyttede arter kan identifiseres med eDNA. For eksempel løkfrosken, som kan være svært vanskelig å finne med konvensjonelle forskningsmetoder. Hvis prøven tas på riktig måte og med riktig utstyr, kan en vannprøve gi svar på dette.

I tillegg til å være et godt og tidsbesparende supplement til de konvensjonelle metodene, har eDNA også den fordelen at prøvene kan tas uten spesiell kunnskap om de spesifikke artene.

”Mange av fremtidens biologiske undersøkelser vil være basert på DNA-kartlegging. DNA-metodene gir oss informasjon om mange arter samtidig. Med dette verktøyet får vi mer informasjon, flere data og flere detaljer enn det som er mulig med konvensjonelle metoder. DNA-analyser er allerede nå både raskere og billigere enn noen typer konvensjonelle undersøkelser.”

Martin Hesselsøe

eDNA kan brukes til enkelt og effektivt å kartlegge forekomsten av spesielt beskyttede arter som fisk og padder i både innsjøer og vassdrag. Men det finnes mange andre muligheter. Den nyeste forskningen, som NIRAS deltar i, har for eksempel vist at DNA også kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i vassdrag. I mange tilfeller kan DNA-metodene være bedre, raskere og billigere enn konvensjonelle metoder.

DNA-metoder brukes også til kartlegging og vurdering av mikroorganismer i biofiltre og bioreaktorer (f.eks. sandfiltre, biogassreaktorer og resirkulerte havbruksanlegg). Kartlegging med DNA gjør det mulig å optimalisere driften og forutse driftsforstyrrelser basert på endringer i den biologiske sammensetningen.