Miljøkonsekvensvurdering av Thor - Danmarks største havvindmøllepark

I 2018 besluttet alle partiene i Folketinget at det innen 2030 skal bygges tre nye havvindmølleparker. Den første av disse blir Thor Havvindmøllepark som skal plasseres i Nordsjøen, rundt 22 km fra Vestkysten. Før parken kan bli en realitet, må en grundig miljøkonsekvensvurdering (tidligere kalt VVM) klarlegge hvordan en slik konstruksjon vil påvirke miljøet. Derfor har et team av eksperter fra NIRAS utarbeidet en rapport på vegne av Thor Wind Farm I/S (RWE).

Vurderingen dokumenterer hvordan konstruksjonen, driften og nedleggingen av havvindmølleparken, som vil ha en kapasitet på opptil 1 000 MW, vil påvirke miljøet. Også offshore-installasjonen, inkludert vindturbinene, en offshore transformatorstasjon og nettverket av undersjøiske kabler, er tatt i betraktning.

Thor blir Danmarks største havvindmøllepark til nå og vil bestå av 72 vindturbiner på 14 MW. Når Thor er tilkoblet strømnettet, noe som forventes å skje et sted mellom 2025 og 2027, vil vindmølleparken levere energi tilsvarende forbruket til mer enn én million husholdninger.

NIRAS har utarbeidet en rekke bakgrunnsrapporter, blant annet vurderinger av undervanns- og luftbåren støy, hydrodynamikk og sedimentanalyser, samt visualiseringer av havvindmølleparken. Som prosjektleder for miljøkonsekvensvurderingen har det også vært NIRAS sin oppgave å koordinere aktiviteter mellom relevante aktører, som for eksempel spesialister, myndigheter og kunden. Vi har også vært involvert i et nært samarbeid med spesialister fra RWE i forberedelsen av den overordnede prosjektbeskrivelsen.

Tverrfaglige metoder utgjør ryggraden i vurderingen

I vurderingen av hvordan miljøet påvirkes av konstruksjonen av en havvindmøllepark, trekkes det på store mengder data fra et bredt spekter av fagdisipliner som hydrografi og sedimentologi, geokjemi, biodiversitet, landskap, kulturarv og arkeologi, samtidig som det også benyttes metoder innen risikoanalyse og støyforurensning.

Et eksempel på denne tverrfagligheten sees under vurderingen av hvordan sediment sprer seg i forbindelse med konstruksjonsfasen. Her analyseres en rekke inngangsdata fra prosjektområdet, som både inkluderer strøm- og bølgedata, samtidig som det tas hensyn til temperatur, saltinnhold, vind og lufttrykk. Basert på disse dataene kan det utarbeides to modeller: en hydrodynamisk modell som simulerer vannivåer og strøm, og en bølgemodell som simulerer bølgemiljøet.

Deretter modelleres spredningen og avsetningen av suspendert sediment over prosjektområdet ved å bruke begge modellene i kombinasjon med data om sedimentets sammensetning, som er samlet inn fra geofysiske og tekniske undersøkelser.

I tillegg til å bli brukt for å vurdere potensielle påvirkninger på marine planter og dyr, kan resultatene fra sedimentmodellen også støtte vurderinger knyttet til fisk, marine pattedyr, fugler og Natura 2000-områder.